Kunst ved veien

«By the way» -- ved veien, forresten -- har Bergen fått et nytt visningssted for kunst. Kunst som ettertanke, kunst i forbifarten, som den engelske galleritittelen antyder, der kanskje noen tusen mennesker passerer til fots og i bil hver eneste dag.

SISSEL HAMRE DAGSLAND ARNE NILSEN (foto)

SYNSPRØVE; ELLER-?: Den rare, lille bygningen på hjørnet av Larshillesgt. og Christies gt. har fått kunstgalleri i vinduene, etter initiativ av Annette Kierulf (t.v.) og Ingrid Berven. Øyvind Paal Farstad har foretatt en kunstnerisk lek med sine synsprøve-bilder, mens Eli Merethe Nilsen har lekt med bilder fra et familiealbum i vinduene mot Christies gt.

Det dreier seg «bare» om et vindusgalleri, men de fem utstillingsvinduene i krysset Lars Hilles gt./Christies gt. har en av byens beste og mest synlige plasseringer, mener initiativtakerne Annette Kierulf og Ingrid Berven.
Naboene i det lave bygget er av det jordnære slaget -- kommunens grønne avdelings lager for parkutstyr til Byparken og et offentlig pissoar -- men naboskapet bortover Rasmus Meyers Allé er kunsttungt og gedigent. De to galleristene har et bestemt inntrykk av at dette er lokaliteter som mange i byen kunne tenke seg til kommersiell virksomhet.

For de uetablerte
Men Annette Kierulf og Ingrid Berven møtte en svært positiv holdning i kommunen da de ville leie vinduene, ikke mer, og gjøre noe positivt ut av dem. For litt lite velstelte har de nok sett ut i den senere tid. Her vil de to fange hele det brede, forbipasserende publikums oppmerksomhet og gjerne skape debatt ved å la unge og uetablerte kunstnere slippe til.
Først ute er Øyvind Paal Farstad og Eli Merete Nilsen. Hans verk i vinduene mot Lars Hilles gt. minner sterkt om velkjente synsprøve-plansjer -- vel å merke hvis man ser dem på avstand, fra lyskrysset. Nærmer man seg mer, blir det flimrende og utydelig, forsvinner nesten. For Farstad er det en lek med det å se.
Eli Merete Nilsen har i vinduene mot Christies gt. lekt seg med

familiefotografiet. Fra et familiealbum har hun lånt et bilde av to små søstre i fine, nye kjoler foran et landskapsmaleri, har manipulert det og fått det til å falme ved å fotografere det om og om igjen, og har i midten fått de to jentene til å forsvinne helt. Det handler om en fantasinovelle kunstneren har tenkt seg, og om jentenes kroppsspråk og identitet.

Uferdig Schou-bygg
Den pussige bygningen med to forskjellige etasjehøyder ble reist omkring 1930, og skulle være en ombygging og utvidelse av pumpestasjonen på stedet. Den var plassert tett inntil den gamle stasjonsbygningen for Vossebanen, og skulle få kontorlokaler i tilknytning til denne. Da den nye jernbanestasjonen stod ferdig i 1913, ble nemlig den gamle stasjonsbygningen tatt i bruk som kommunal kontorbygning. en ble revet i 1976 da nybygget for Stenersensamlingen skulle reises.
Men pumpestasjonen ble altså stående. Den er tegnet av Einar Oscar Schou, en av Bergens store arkitekter i dette århundre, men ble aldri gjort ferdig etter hans tegninger. To eller tre etasjer skulle bygningen ha, med trappegavler. Det ville ha vært en monumental bygning i en nordeuropeisk renessansestil, og gavlene ville gitt den et fellesskap med den gamle stasjonsbygningen ved siden av. Dette er brakt på det rene ved hjelp av Leiv Bækken og hans datter Ingfrid Bækken, som begge har studert arkitekt Schous arbeider.
Nå har bygningen i mange år vært benyttet som lager for parkarbeidsutstyr; før det har bl.a. en kjøreskole holdt til her.

Publisert: 22.10.99 08:54:00