Det dreier seg «bare» om et
vindusgalleri, men de fem utstillingsvinduene i
krysset Lars Hilles gt./Christies gt. har en av
byens beste og mest synlige plasseringer, mener
initiativtakerne Annette Kierulf og Ingrid
Berven.
Naboene i det lave bygget er av det jordnære
slaget -- kommunens grønne avdelings lager for
parkutstyr til Byparken og et offentlig pissoar
-- men naboskapet bortover Rasmus Meyers Allé er
kunsttungt og gedigent. De to galleristene har et
bestemt inntrykk av at dette er lokaliteter som
mange i byen kunne tenke seg til kommersiell
virksomhet.
For de
uetablerte
Men Annette Kierulf og Ingrid Berven møtte en
svært positiv holdning i kommunen da de ville
leie vinduene, ikke mer, og gjøre noe positivt
ut av dem. For litt lite velstelte har de nok
sett ut i den senere tid. Her vil de to fange
hele det brede, forbipasserende publikums
oppmerksomhet og gjerne skape debatt ved å la
unge og uetablerte kunstnere slippe til.
Først ute er Øyvind Paal Farstad og Eli Merete
Nilsen. Hans verk i vinduene mot Lars Hilles gt.
minner sterkt om velkjente synsprøve-plansjer --
vel å merke hvis man ser dem på avstand, fra
lyskrysset. Nærmer man seg mer, blir det
flimrende og utydelig, forsvinner nesten. For
Farstad er det en lek med det å se.
Eli Merete Nilsen har i vinduene mot Christies
gt. lekt seg med
|
familiefotografiet. Fra et
familiealbum har hun lånt et bilde av to små
søstre i fine, nye kjoler foran et
landskapsmaleri, har manipulert det og fått det
til å falme ved å fotografere det om og om
igjen, og har i midten fått de to jentene til å
forsvinne helt. Det handler om en fantasinovelle
kunstneren har tenkt seg, og om jentenes
kroppsspråk og identitet.
Uferdig
Schou-bygg
Den pussige bygningen med to forskjellige
etasjehøyder ble reist omkring 1930, og skulle
være en ombygging og utvidelse av pumpestasjonen
på stedet. Den var plassert tett inntil den
gamle stasjonsbygningen for Vossebanen, og skulle
få kontorlokaler i tilknytning til denne. Da den
nye jernbanestasjonen stod ferdig i 1913, ble
nemlig den gamle stasjonsbygningen tatt i bruk
som kommunal kontorbygning. en ble revet i 1976
da nybygget for Stenersensamlingen skulle reises.
Men pumpestasjonen ble altså stående. Den er
tegnet av Einar Oscar Schou, en av Bergens store
arkitekter i dette århundre, men ble aldri gjort
ferdig etter hans tegninger. To eller tre etasjer
skulle bygningen ha, med trappegavler. Det ville
ha vært en monumental bygning i en nordeuropeisk
renessansestil, og gavlene ville gitt den et
fellesskap med den gamle stasjonsbygningen ved
siden av. Dette er brakt på det rene ved hjelp
av Leiv Bækken og hans datter Ingfrid Bækken,
som begge har studert arkitekt Schous arbeider.
Nå har bygningen i mange år vært benyttet som
lager for parkarbeidsutstyr; før det har bl.a.
en kjøreskole holdt til her.
Publisert: 22.10.99
08:54:00
|