mandag 20. desember 1999

Sett innenfra Stein Sneve, reportasjeleder

Den gud har gitt kølle vil han også gi forstand, skrev Jens Bjørneboe, før han ble dømt for pornografi. Nå er det sats loven vil dømme, og Bjørneboes ironi blir ikke mindre av det.

Politi og ironi
LUKTEN av sats driver fra Bodø Kunstforening, og blander seg med en umiskjennelig dåm av tidligere tider. Den gang rettsapparatet drev aktiv bekjempelse av kunstverker som forarget den offentlige moral. I dag er det neppe flere enn politimester Hareide som lar seg forarge av noen skarve satsdunker på utstilling. Det hele blir unektelig litt smått, sammenlignet med Mykles saftige samleieskildringer og Øverlands påvisning av Guds endetarm. Slik sett vitner sats-saken om et kulturelt forfall. Det samme gjør kunstforeningens manglende evne til å kjempe for en kunstners rett til ytring. For i prinsippet er det det samme det dreier seg om: Konflikten mellom et stadig mer liberalt samfunn, og makthavernes lyst til å beskytte folk mot resultatene av den samme liberaliteten.

FORRIGE århundrets sensurhistorie ebbet ut med saken mot Hans Jæger og beslagleggelsen av boka "Fra Kristianiabohemen". Og de fleste av oss hadde vel trodd at dette århundrets ville ebbe ut med saken mot Jens Bjørneboe og "uten en tråd", for mere enn 30 år siden. Men så kommer altså Øyvind Farstad i årtusenet siste måned og klemmer seg inn i den fornemme rekka av sensurerte norske kunstnere. Og det er ikke uten ironi at politiets arbeid som kunstdommere starter med pornografi og blasfemi, og ender opp med heimebrent.

AKKURAT det gir oss håp om at politiets rolle som kunstdommere er i ferd med å bli historie, at dette er et tapt århundres siste krampetrekning. Man kan jo også merke seg at politiet i Bergen lot satsen stå i fred, så sensuriveren er allerede på retur blant noen politimestere. Og her tror vi faktisk Rolf Benjamin Wegner er mer fremtidsrettet enn kollega Bjørn Hareide.
Dass. Kunstverk på vei i dass. En moderne paralell til tidligere tiders bokbrenning? FOTO ODD EIRING

KUNSTEN kan ikke stå over loven, er politiets begrunnelse for å gripe inn. Men loven som forbyr heimebrent ble vel ikke laget for å beskytte folk mot synet av sats? Dessuten sto mye av slaget, både i saken mot Mykle og mot Bjørneboe, om bøkenes kunstneriske verdi. Mykle ble i stor grad frifunnet fordi hans bok var av en slik kunstnerisk kvalitet at den ikke ble pornografisk. Til tross for at hans kjønnslige skildringer uten tvil stred mot datidens pornografilov. Og Bjørneboe ble først og fremst dømt fordi retten ikke fant kunstneriske motiver bak hans bok, kun økonomiske. Slik sett har politiet i Bodø et syn på sin oppgave overfor kunsten som var i ferd med å bli avlegs alt på 50-tallet. Og da er ironien i ferd med å bli tragedie.