NYVASKET: Kunstnerne må selv vaske ned busskurene. Her er Øyvind Pål Farstad i gang med vårpussen på Strandkaien.
I Oslo har Henrik Ibsen fått både parkeringshus og gatestubb.
I Bergen får han tolv busskur.
|
|
|||||||||||||||||||
Publisert: 12. mai. 2006, 06:00
Oppdatert: 12. mai. 2006, 16:40
Clear Channel fikk aldri innpass i de bergenske busskurene. Nå rykker
kunstnerne inn i stedet. Nå finner du ikke bare rutetabeller og tagging på
venteskurene i sentrum. Fra i dag kan du se utstillingen «Ibsen mens du venter»
i tolv utvalgte busskur. Da reklameavtalen med Clear Channel gikk i vasken i
fjor høst, inviterte kommunen bergenserne til å komme med alternativer.
Kunstkuratorne Malin Barth, Anne Szefer Karlsen og Sissel Lillebostad tok
utfordringen og inviterte med seg 13 kunstnere til å bruke busskurene som
utstillingssted.
Med Ibsen-år i kjømda, ga temaet seg selv. Kunstnerne ble utfordret til å
reflektere over selve nasjonalikonet - «Peer Gynt». Ingen av de spurte sa nei,
selv om rammene var stramme, både økonomisk og visuelt. Et ufravikelig krav har
vært sikkerheten. Publikum skal ikke kunne skade seg på kunsten. Det er heller
ikke midler til vakthold, derfor må det ikke være store verdier, som monitorer,
prosjektører og andre tekniske installasjoner. Resultatet er blitt tolvhelt
forskjellige løsninger. Fra Bradbenken til Kalfaret og Komediebakken blir du
tatt med på en kunstreise i selskap med den moderne Peer Gynt.
Bergens Tidende har sett nærmere på tre av holdeplassene.
Utlendingers adgang til riket
- Du har montert teksten opp ned, gjør en forbipasserende høflig oppmerksom på,
mens Anne Skaansar strever med plastfolie og skrape.
Han har helt rett, og det er nettopp det som er meningen. Teksten står opp ned
og skal leses fra venstre mot høyre. Den som klarer å tyde ordene, vil kanskje
se at dette er en lovtekst, et utdrag av noen av paragrafene i utlendingsloven.
- Det skal være like vanskelig å lese denne teksten som det er for enkelte å
komme inn i Norge, sier kunstneren.Skaansar har tatt utgangspunkt i den
nomadiske Peer og reflekterer over hvordan det er å reise i verden i våre dager.
Peer Gynt drar ut på en dannelsesreise. Hvordan er det for en ung mann å dra ut
på en slik reise i dag? Er det likt for alle? Hva skjer hvis noen fra områdene
Peer reiste til vil gjøre en tilsvarende reise til Norge?Busskuret hennes står i
Nygaten. Det er ikke tilfeldig. På den andre siden av gaten ligger
politistasjonen og utlendingspolitiet. - En lovtekst sier noe om et samfunns
holdninger og verdier. Uten alle de politiske flosklene og festtalene står vi
igjen med en tekst som faktisk sier noe om tingenes tilstand. Det er dette som
gjelder i vårt rike, sier Anna Skaansar.
Hva skjedde etterpå?
Mange har spekulert i hva som skjedde etter at Nora gikk fra sin Helmer i
«Et dukkehjem». Ellen Jakobsson har diktet videre på historien om Solveig
og Peer. Hun bygget like godt Solveigs hus, der hun sitter og venter på Peer
mens han reiser verden rundt.
Ellen Jakobsson har møtt «Peer Gynt» med et åpent sinn.
Hun er svensk og hadde aldri lest «Peer Gynt» før hun fikk spørsmål om å være
med på «Ibsen mens du venter». Hun hadde faktisk aldri hørt om Peer og kjente
knapt nok til Ibsen. Derfor har hun heller ikke hatt noen forutinntatte
forestillinger om hvordan vårt nasjonalsymbol skal fremstilles.
- Jeg likte teksten og Ibsens måte å skrive på. Jeg leste «Peer Gynt» som en
saga, og som i de fleste eventyr er det jo en forferdelig historie. Peer er en
irriterende type, en egoist som aldri blir fornøyd. Peers oppfatning av seg selv
som en kåt vårbukk som bare kan ta for seg, er ikke positivt, sier hun.
Ellen Jakobsson ble også irritert på Solveig som bare sitter der og venter. Det
var Solveig-skikkelsen hun grep fatt i, da hun begynte med arbeidet. Etter hvert
ble hun mer opptatt Den grønnkledde. Jakobsson diktet like godt videre på Ibsens
tekst. Og hun inviterer publikum til å dikte med. Hun har lagt ut flere
ledetråder i sitt «norske» hus, som er plassert ved busstoppene på Festplassen.
Hva skjedde i mellomtiden?
Øyvind Pål Farstad har lurt på hva Peer Gynt gjorde i mellomtiden - hva
skjedde mellom tredje og fjerde akt?
- Vi får bare vite at han reiser ut og så dukker han plutselig opp i Marokko
flere år senere.
Hva tenkte han på i disse årene? Lengtet han hjem?
Farstad har laget det som kunne vært tatoveringene til Peer Gynt. Han har ikke
tenkt på datidens billedspråk, men valgt moderne symboler, for å vise at dette
kunne vært en hvilken som helst ung mann som reiser ut. Men de klassiske
tatoveringssymbolene er med. Her er hjerte og smerte så det holder. Både
Solveig, Ingrid og en litt søtladen «mamma Åse» er med. Dessuten et litt furtent
«Fuck bygda» med elg og solnedgang og det hele.
Stoppestedet til Øyvind Pål Farstad ligger ved Strandkaiterminalen. Havneområdet
og båttrafikken er naturlige omgivelser for en som reiser ut i verden. Farstad
har brukt en spesiell type vindusmaling som han har funnet i et lekesett for
barn. Han synes det var naturlig med en litt barnlig tilnærming til oppgaven.
Det passer også til den nokså umodne Peer Gynt.
Peer Gynt-oppdraget har vært mest gøy. Han arbeider mest med stedsspesifikke
installasjoner der det er viktig at publikum ikke vet at det er kunst de
forholder seg til. Slik er dette prosjektet forskjellig. Det skal gå tydelig
frem at skurene er en del av «Ibsen mens vi venter»-prosjektet.
